1. Unngå å legge premisser i spørsmålsstillingen. For eksempel «Hva er din holdning til eiendomsskatten, som de dyreste boligene i Oslo blir omfattet av?» Man kunne like gjerne spurt «Hva er din holdning til eiendomsskatten, som snart omfatter halvparten av Oslos boliger?» og fått et helt annet resultat. Det riktige spørsmålet er: «Hva er din holdning til eiendomsskatten?»
2. Gjør spørsmålsstilen så enkel som mulig. Av og til kan eksempelvis «støyen rundt behandlingen av…» være en bedre formulering enn å liste opp alt som har skjedd. Vi sier så mye vi må for at respondentene skal få en klar oppfatning av hva vi spør om.
3. Unngå hårfine nyanser mellom spørsmål. Det blir ikke oppfattet av respondentene.
4. Pass på Dunning/Krüger-effekten. Hvis du har svært god innsikt i en problemstilling, kan du ha en tendens til å overvurdere andre menneskers kunnskap om problemkomplekset.
5. Gjør skjemastrukturen så helhetlig som mulig. Ikke bytt rundt på svaralternativer for å «sjekke at respondentene følger med». Jo enklere det er for respondentene å svare, jo bedre blir analysegrunnlaget.
💡Har du tematikken klar, men er usikker på spørsmål oppsett? Slapp av, vi hjelper deg. Alle våre undersøkelser blir satt opp iht. bransjekrav og normbase.